. Et Russisk Eventyr! På slutten av det 16 århundre , immigrerte Russerere til Sibir i ”enticed” for landet og ”fur”. Pilgrimene brakte kattene sine med seg til landet. Den originale Sibirkatten utviklet naturlig nok semilanghårs pels som har en tykk underpels med et overpels som er en anelse oljete i ytterste pelslag. De utviklet også en tykk,røffe ører med tuster, store tykke poter med pels mellom tærne dens, og en tykk,kraftig hale. Tufsene på ørene og potene hjalp dem å holde kulden ute. Det tykke partiene med hår er det samme hos dem som skjerf til oss. Den tykke halen hjalp dem å holde varmen i ansiktet når de krøllet seg sammen og la halen over snuten og sov. Under Sovjet Union ,tenkte ikke beboere I Russland på å drette Sibirkatt. Livet under kommunismen var et tøft liv, og deres eneste tanke var å overleve. Katter var bare brukt til formål som rottefangere , mer enn som kjæledyr. Oppdrett av katter ble ikke tatt alvorlig inntil nylig. Når endelig rasen kom tilbake over Uralfjellene til Moskva og St.Petersburg, oppdaget klubber rundt om den fantastiske kvaliteten til Sibirkatten. Likevel, det var ikke enkelt å utvikle Sibirkatten til en rasekatt. Kattene fra St.Petersburg og Moskva ble oppfattet som Russiske katter – ikke Sibirkatter. Siden Russland nå er et veldig stort land, var Sibirkattene veldig forskjellig i type, alt etter hvor i landet man befant seg i. Naturlig nok, når kattene hadde parret seg med et bredt utvalg av forskjellige katter. Neste vanskelige arbeisoppgave var å selge katter som de fleste innbyggere regnet som vanlige. I tillegg var det ikke i Sibir verken telefoner eller internett. Den eneste måten å få solgt katt på var å ta med katten i bur på show. Men, en sibirkatt er ikke på sitt beste når den er 2-3 mnd gammel og klar til å selges. De har lang kropp,store ører og ikke nok pels. Persere ble som oftest valgt framfor Sibirkatten. Perseren hadde til motsetning lang,fluffy pels, med kort rund kropp. Dette er hvorfor Sibirkatten ble krysset med perseren i sin tid. Siden Sibirkattens blod er sterkt, vil den beholde det dominante ansiktuttrykket selv om den krysses med en annen rase. Selv om sibirkatten er en naturlig rase, og den er nasjonalkatten til Russland, har dens velkjente tilstedeværelse gitt den lov til å bli tatt for gitt, heller enn å gi den dens verdi i Russisk litteratur. Å finne skrevet informasjon på Russisk er forståelig veldig vanskelig. Spesielt den kollosale utvidelsen av Russland som omfatter 13 timers sone , likeledes vrimmelen av etniske og kulturelle mangfoldet og man har en katt som det virker vanskelig å få til en standard på som landet som fødte denne katten. Genetisk har disse kattene vært separert fra de Europesike kattene I mer enn 100 år. Så langt tilbake som man har bevis for , har sibirkatten eksistert i minst et tusen år. De ble først nevnt i Harrison Wier`s bok ”Our Cats and All About Them”, som inneholdt informasjon om en av de tidligste katte show holdt i England i 1971. Det andre skrevne beviset var i 1925, fra boka ”Brehms Tierleben”, hvor en tettvokst langhåret rød katt med navn Tobolsker , fra Caucasus ,er nevnt. I 1990 ble de 3 første Sibirkattene importert til USA fra St.Petersburg T.I.C.A godkjente Sibirkatten og publiserte en standard i 1998. Rasen er ganske ukjent utenfor Europa og USA. I tiden som har gått , har flere Sibirkatter blitt hentet til Europa og USA. Genetisk har disse kattene vært separert fra de Europesike kattene I mer enn 100 år. Så langt tilbake som man har bevis for , har sibirkatten eksistert i minst et tusen år. De ble først nevnt i Harrison Wier`s bok ”Our Cats and All About Them”, som inneholdt informasjon om en av de tidligste katte show holdt i England i 1971. Det andre skrevne beviset var i 1925, fra boka ”Brehms Tierleben”, hvor en tettvokst langhåret rød katt med navn Tobolsker , fra Caucasus ,er nevnt. I 1990 ble de 3 første Sibirkattene importert til USA fra St.Petersburg T.I.C.A godkjente Sibirkatten og publiserte en standard i 1998. Rasen er ganske ukjent utenfor Europa og USA. I tiden som har gått , har flere Sibirkatter blitt hentet til Europa og USA. De første sibirene i Norge var to finske kastrater som flyttet med sin eier til Sverige i 1997. De 10 første russiske importene som la grunnlaget for avelsbasen i Sverige kom i 2000, og den første fertile sibirkatten til Norge var S*Knjaze Arina Krasa.Hun kom til Trondheim i 2001.
|
Artikler skrevet av Aleksander Kolesnikov:
Andre gode artikler med mye god info fra mange forskjellige dyktige oppdrettere. By Brandy Church, Siberian Love cattery,USA.
|
© (N)Sibirmagi |